Nå kommer et klage innlegg og en wakeup call til meg selv.
Nå er det nok, Karoline. Vil du gjøre dette med deg selv? Vil du virkelig trykke deg så langt ned i bakken? Føle deg miserabel og mislykket? Har du det bra nå? Svaret på alle disse spørsmålenene er: Nei! NEI(følte for å skrike det ut). Det er på tide å være snill med seg selv igjen! Jeg hadde et veldig bra og motiverende år i 2010 og det fortsatte halvveis i 2011. 2012 har vært motiverende, men ikke like motiverende og jeg har latt meg styre av mine indre stemmer(ekke schizofren nei) og til tider har viljestyrken dalet! Det er flere faktorer som spiller inn her annet enn en svak viljestyrke. Det og klare å være bevisst og i harmoni med sine egne emosjoner er viktig. Jeg er hverken bevisst eller i harmoni med enkelte følelser, noe som irriterer meg grønt! Jeg tror bevisstgjøring av sine egne følelser er viktig både i forhold til kosthold, trening,skole og jobb! Jeg vet jeg har noe å jobbe med og det er nå det begynner. Coachingtime er nå bestilt og jeg gleder meg!
Dere vet jo, livet går i berg og dalbaner og 2012 har så langt vært en humpete berg og dalbane med mange luper. Jeg har absolutt hatt det rimelig bra i perioder men også vært helt på bånn. Jeg er bare ikke særlig flink til å vise det eller snakke om det. Jeg føler bloggen kan fremstå som en dans på roser, men nå følte jeg det var på tidet med ett innlegg rett fra levra og hjerterota!
For det meste føler jeg meg slik.....
....men av og til må det være lov til å føle seg som dette...
...og dette
2010 var starten på min nye livsstil. Jeg følte på en måte jeg surfet gjennom det for jeg hverken kjente min egen kropp og hadde generelt lite peiling om diett og psyke! Den dag i dag er alt annerledes. Jeg kjenner kroppen min mer enn noen gang og vet hva som skal til for å få meg i form, men hvorfor i helvete klarer hun det ikke da, hvorfor ser hun ikke bedre ut enn det hun gjør? Hun spiser jo sunt og trener mye? Sikkert mange av dere som tenker det og det er slitsomt og rett og slett flaut å ikke kunne komme opp med ett innlegg om min fantastiske framgang. For jeg burde vel egentlig ha det? Eller er det bare jeg som har ekstremt høye forventninger til meg selv? For ja det har jeg. Jeg setter utrolig høye forventninger til egne prestasjoner både på trening og kosthold. Treningen føler jeg jeg måler mine forventninger.
Det er mye som ligger til grunn for dette og det er manglende kontakt med emosjonene mine. Det er ikke viljestyrken det står på! Så fort det dukker opp en følelse jeg ikke får plassert så har jeg veldig lett for å dekke over den/de følelsene med mat - for en skam, eller hva? Det er lov til å være ærlig med seg selv. Ja, jeg har skammet meg for det her i lang tid, men herregud man er bare et menneske og det er langt i fra bare meg som sliter med dette. Jeg er ikke særlig åpen om dette for det er mange som virkelig bagateliserer det faktiske problemet som om det skulle være så forbanna lett. Det er ikke bare å tenke på noe annet, det er ikke bare å la vær å spise, det er ikke bare ditten og datten. Så lei og så frustrert!
Ha en fortsatt fantastisk fredag, nå skal jeg ut å lufte verdens beste hund ♥♥♥♥
