Av mine erfaringer på snart ett år på diett har satt sine spor både fysisk og mentalt, men ikke før nå. Det fysiske er bare en positiv side, mens det mentale er en ond sirkel. Det er klart det ikke er en ond sirkel hele veien, men man kommer til et punkt hvor man stopper opp å tenker, tenker MYE. Jeg var der selv for noen uker siden, var så lavt på kaloriene at det gikk ut over en god treningsøkt, mine positive sider, humør og energi. Jeg ble deppa, sur, irritert og tiltaksløs, er det prisen man må betale for en knall form? Ja, hvis det er det da stopper man opp å tenker på om det virkelig er verdt å fortsette kampen. Det er første gangen jeg har kjent det slik, man kan ikke alltid ha oppturer, nedturer må komme de også, da setter man pris på de oppturene man har.
Nå derimot er kaloriene skrudd opp og jeg er glad, fornøyd, energirik og formen er bra. Jeg har trykk på styrketrening, masse energi på zumba og musklene er fylt med mat og jeg smiler og er fornøyd. Hva er vel bedre enn det? Jeg syntes det er utrolig mye viktigere å føle seg bra, ha energi, være fornøyd og glad framfor å være sur, deppa og lei. Man må finne en gyllen middelvei, ikke for lite kalorier og ikke for mye kalorier.
Det jeg ville fram til med dette innlegget er at man må ofre endel for å komme i form, jeg sier ikke at jeg stopper opp her, jeg fortsetter på min vei fram mot målet, men jeg vil på ingen måte haste og gjøre det så fort som mulig. Jeg vil ha god tid til å bygge kvalitetsmusklatur og gå ned i fett%. Ja, det tar lang tid, men jeg tror det er best sånn.
*Jeg vil, jeg skal, jeg får det til*
Jeg er takknemlig for hjelpen jeg får av Børge, jeg trives god med diettplanen nå og treningene går som en drøm. Men jeg kjenner det skal bli god med en diettpause i juleferien.
Kom gjerne med spørsmål hvis dere misforstår meg med det jeg skriver over.
Ha en sporty søndag, people :) 
